FIAN Norge

FIAN Norges innspill til Stortingsmelding om menneskerettigheter i utviklings- og utenrikspolitikken

FIAN Norge ønsker først å takke for at regjeringen vil utarbeide en ny stortingsmelding om menneskerettigheter. Dette er noe frivillige organisasjoner lenge har etterspurt og vi ser frem til diskusjoner rundt meldingens innhold. En ny stortingsmelding om menneskerettigheter må ta utgangspunkt i forhold både i Norge og i verden for øvrig.

For 20 år siden slo FNs medlemsland fast at retten til kulturelle, politiske, sivile, sosiale og økonomiske rettigheter er universelle, udelelige og gjensidig avhengig av hverandre. Siden den gang er det gjort et betydelig arbeid internasjonalt for i større grad både å kunne holde stater ansvarlige for manglende realisering av menneskerettighetene og for å synliggjøre at politiske tiltak kan bidra til bedre realisering.

Likevel er det få menneskerettigheter som brytes i så utstrakt grad som retten til mat, helse, vann og sanitær. Dette til tross for at flere land vil oppnå tusenårsmålene før 2015. I sin seneste rapport til FNs menneskerettighetsråd, viser FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Schutter, at retten til mat brytes i langt større grad enn det som fremkommer av FAOs beregninger på 840 millioner sultende. Anslagsvis 1,2 milliarder mennesker har ikke tilfredsstillende sanitære forhold og 780 millioner har ikke tilgang til rent drikkevann.

Den kommende stortingsmeldingen bør sette fokus på nødvendigheten av å styrke økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, så vel som de sivile og politiske. Retten til mat, helse, vann og sanitær må stå sentralt i en stortingsmelding om menneskerettigheter.

Norge i FN

Det er viktig at norske myndigheter aktivt støtter opp om arbeidet som gjøres av FNs høykommissær for menneskerettigheter, traktatkomiteene, Menneskerettighetsrådet, spesialrapportørene og gjennom UPR-prosessene. Videre er det viktig at FNs arbeid i Genève, New York og Roma er koordinert. Det er i dag sentrale prosesser for å styrke retten til mat i Verdens matsikkerhetskomité. Arbeidet som gjøres her må trekkes inn i arbeidet i FNs Menneskerettighetsråd og Generalforsamling, og vise versa. For eksempel har FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Schutter, spilt en sentral rolle på alle disse arenaene. Den norske FAO-komiteen og den norske delegasjonen i Roma bør konsulteres i forkant av møter i Menneskerettighetsrådet og Generalforsamlingen når retten til mat og andre sentrale rettigheter for matsikkerhet er på agendaen, og eventuelt delta i Norges delegasjoner under møter i Genève og New York.

Satsing innen menneskerettighetene bør styrkes både i inneværende år og gjennom FNs bærekraftsmål etter 2015. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter utgjorde budsjettandelen øremerket menneskerettigheter under 3% av FNs totale budsjett for 2012-2013.

Regjeringen vil:

• Ratifisere tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon.
• Jobbe for at budsjettandelen øremerket menneskerettigheter under FNs totale budsjett økes til 5 %.
• Aktivt støtte spesialrapportørenes mandater og delta aktivt i Menneskerettighetsrådets oppfølging av deres arbeid.
• Ta opp diskriminering av utsatte/sårbare grupper i sine innlegg under UPR-prosessene.
• Fortsatt støtte arbeidet som gjøres av The Right to Food Unit i FAO.
• Styrke samarbeidet mellom Menneskerettighetsrådet, Generalforsamlingen og Verdens matsikkerhetskomité (samt arbeidet i FAO, IFAD og WFP).

Rettighetsbasert utvikling

Arbeidet i FNs menneskerettighetsråd og Generalforsamlingen må inngå i den større debatten om matsikkerhet og norsk utviklingspolitikk. En rettighetsbasert tilnærming til bistanden og utviklingspolitikken må baseres på prinsippene om deltakelse, ansvarlighet, ikke-diskriminering, gjennomsiktighet, menneskelig verdighet, innflytelse og rettssikkerhet.

En slik tilnærming krever blant annet en forståelse av årsakene til fattigdom, diskriminering og ekskludering og at marginaliserte og sårbare grupper inkluderes i beslutningsprosesser slik at deres stemmer blir hørt, lokalt, nasjonalt og globalt.

For realiseringen av retten til mat, helse, vann og sanitær er det spesielt viktig å identifisere hvordan jordløse, småbønder, kystfiskere, pastoralister, daliter, urfolk og slumbeboere diskrimineres og marginaliseres. Det krever også et eget fokus på rettighetene til kvinner/jenter og personer med nedsatt funksjonsevne.

Norad skriver på sine hjemmesider:

Dersom flere land og givere aktivt hadde brukt traktatorganenes anbefalinger, er det grunn til å tro at dette hadde tjent både bistandskoordineringen, konsentrasjonen av bistanden og måloppnåelsene. Anbefalingene som gis av FNs ulike traktatkomiteer bør ligge til grunn for tiltak og prosesser som norske myndigheter ønsker å styrke gjennom sitt multilaterale og bilaterale utviklingssamarbeid. Dette arbeidet synliggjør manglende lovverk, mangelfull håndhevelse av lovverk, svakheter innenfor statlige institusjoner og årsakene til at de mest marginaliserte og sårbare gruppene diskrimineres og ekskluderes.

En av de viktigste FN-prosessene de nærmeste årene vil være prosessen for å komme fram til universelle bærekraftsmål. Disse målene må ta utgangspunkt i menneskerettighetene og de overnevnte prinsippene.

Regjeringen vil:

• Legge til grunn anbefalingene gitt av FNs ulike traktatkomiteer for tiltak og prosesser som norske myndigheter ønsker å styrke gjennom sitt multilaterale og bilaterale utviklingssamarbeid.
• Øke støtten til folkebevegelser som kjemper for retten til mat, helse, vann og sanitær, samt organisasjoner som støtter deres arbeid.
• Sørge for at ambassadene har egne UPR-prosjekter, med bevilgninger til nasjonale organisasjoner for å utarbeide skyggerapporter til FN (UPR og traktatkomiteene), delta på møter om dette i FN og følge opp FNs anbefalinger i etterkant.
• Systematisk følge med på NGO-lovgivning som begrenser organisasjoners rett til å motta utlandsfinansiering til menneskerettighetsarbeid. Begrensningene bør tas opp til diskusjon både i FN og i bilaterale samtaler med alle relevante land.
• Benytte menneskerettighetskonvensjonene og traktatkomiteenes anbefalinger i dialogen med andre lands myndigheter.
• Aktivt fremme og finansielt støtte et nytt FN-fond som sikrer kompensasjon til grupper som rammes av klimaendringer. Norske myndigheter kan også bidra til å bygge opp tilsvarende nasjonale fond.
• Være en pådriver for at menneskerettighetsperspektivet gjennomgående integreres i de nye bærekraftsmålene. Det må fastsettes indikatorer som måler forbedringer i MR-situasjonen i land og regioner. I tillegg må bærekraftsmålene bidra til forbedrede ansvarliggjøringsmekanismer.

Norsk næringsliv

Norsk næringsliv er en viktig del av norsk utviklingspolitikk. Næringsutvikling er sentralt for å oppnå utvikling. Dessverre ser vi at både nasjonale og utenlandske næringslivsaktører også kan bidra til en forverring av menneskerettighetene. Det er derfor viktig at norske myndigheter sikrer en forvaltning som overvåker norsk næringslivs engasjement, også utenfor Norge. Dette er i samsvar med anbefalingene fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter til norske myndigheter:

The Committee is concerned that the various steps taken by the State party in the context of the social responsibility of the Government Pension Fund Global have not included the institutionalization of systematic human rights impact assessments of its investments.

The Committee recommends that the State party ensure that investments by the Norges Bank Investment Management in foreign companies operating in third countries are subject to a comprehensive human rights impact assessment (prior to and during the investment). The Committee also recommends that the State party adopt policies and other measures to prevent human rights contraventions abroad by corporations that have their main offices under the jurisdiction of the State party, without infringing the sovereignty or diminishing the obligations of the host States under the Covenant. The Committee draws the attention of the State party to its statement on the obligations of State parties regarding the corporate sector and economic, social and cultural rights (E/2012/22, annex VI, section A).

Regjeringen vil:

• Styrke rutinene for menneskerettighetsovervåkningen innen forvaltningen av Statens pensjonsfond – utland, basert på FNs anbefalinger.
• Bidra til at den kommende nasjonale handlingsplanen for oppfølging av FNs Guiding Principles on Business and Human Rights baseres på anbefalingene fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og utredningen FAFO har gjort for myndighetene.
• Sikre at det opprettes en egen avdeling på Nasjonal institusjon for menneskerettigheter som systematisk overvåker norske aktørers engasjement i utlandet, og som sikrer økt oppmerksomhet og kunnskap om Norges ekstraterritorielle menneskerettighets­forpliktelser.
• Kreve at bistandsfinansierte næringslivsaktører må rapportere på menneskerettigheter og utviklingseffekt.

FIAN Norge er glade for å kunne bidra inn i denne prosessen. Vi ser frem til å lese utkast til den kommende stortingsmeldingen og diskutere meldingen videre i prosessen. Ta gjerne kontakt med oss dersom dere ønsker ytterligere informasjon eller klargjøringer.

Vennlig hilsen

Arvid Solheim                                                                      Kristin Kjæret

Styreleder FIAN Norge                                                        Daglig leder FIAN Norge

Print