FIAN er en internasjonal menneskerettighetorganisasjon som arbeider for retten til fullgod mat.
I en tid der transnasjonale selskaper vokser seg stadig større, og statlige investeringer påvirker mennesker på andre siden av kloden, må vi ha mekanismer på plass som sørger for at menneskerettighetene ivaretas utenfor egne landegrenser.
For å bidra med konstruktive og praktiske løsninger for å følge opp dette arbeidet, arrangerte FoRUM og FIAN Norge en workshop om næringsliv og menneskerettigheter. Fokuset var på staters ekstraterriorielle forpliktelser, og oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter.
Forpliktelser på tvers av landegrenser Stater har ansvar for å respektere, beskytte og innfri menneskerettighetene. Rettighetene er nedfelt i internasjonale konvensjoner som FNs medlemsland har vedtatt. Verdenserklæringen om menneskerettigheter bygger på forståelsen av at verdenssamfunnet har et felles ansvar for å sikre menneskerettighetene, og FN-konvensjonene fordrer at stater samarbeider.
Det er gjennom internasjonalt samarbeid at menneskerettighetene kan realiseres. Likevel er det mange stater som tolker lovverket på en så snever måte at forpliktelsene utenfor egne landegrenser overses.
I workshopen poengterte Rolf Künemann fra FIAN International at stater har et ekstraterriorielt ansvar for å oppfylle menneskerettighetene, altså et ansvar utenfor egne landegrenser. Dette ekstraterritorielle ansvaret er ikke noe nytt, men henviser til prinsipper som allerede er nedfelt i FN-konvensjonene. Künemann mener det derfor ikke er et spørsmål om å få stater til å anerkjenne sitt ekstraterritorielle ansvar, men å stille stater spørsmål om hvorfor de unnlater å ta dette ansvaret.
Sivilsamfunnets rolle Som eier av verdens største statlige investeringsfond, og med mange norskbaserte selskaper som opererer i utlandet, er det viktig at Norge er tydelig på at norske aktiviteter og investeringer ikke skal føre til brudd på menneskerettighetene i andre land.
Norges nasjonale handlingsplanen for næringsliv og menneskerettigheter ble lansert av Utenriksdepartementet (UD) høsten 2015. Under workshopen inviterte UD sivilsamfunnsorganisasjoner til et samarbeid om implementering og oppfølging av handlingsplanen. Dette er en invitasjon vi gjerne tar i mot! Virginia Sandojo fra SOMO utstyrte organisasjonene med gode verktøy for å få til dette.
Neste steg Norges Bank Investment Managements forventningsdokument om menneskerettigheter kom på plass etter press fra sivilsamfunnet, og var et stort skritt i riktig retning. Dokumentet gjør det klart at Oljefondet nå forventer at selskaper de er investert i, skal respektere menneskerettighetene.
Baksiden, både med forventningsdokumenter og veiledende prinsipper, er at disse bygger på forventninger og ikke forpliktelser. For at realiteten skal forbedres på bakken, for de som opplever rettighetsbrudd hver eneste dag, er det nødvending å få på plass lover som kan ansvarliggjøre de selskapene som velger å bryte menneskerettighetene.
Det pågående arbeidet i FN med å utvikle et bindende traktat for transnasjonale selskaper er en naturlig videreutvikling av de veiledende prinsippene, og vil kunne fylle et rettslig vakuum som har oppstått i kjølvannet av globaliseringen. Både norske og internasjonale sivilsamfunnsaktører mener det er nødvendig at Norge, som har vært et foregangsland i utviklingen av de veiledende prinsippene, deltar konstruktivt i utarbeidelsen av traktaten.
Workshopen ble holdt hos FoRUM 8. februar 2015. Foto: FIAN International / FIAN Norge
