FIAN er en internasjonal menneskerettighetorganisasjon som arbeider for retten til fullgod mat.
Norske selskaper utvinner i dag store mengder ikke-fornybare ressurser, som olje, fosfor, bauxitt og kopper, både i Norge og i resten av verden. Jakten på de siste ressursene skaper store utfordringer for miljø, klima og menneskerettigheter.
Salen var fullsatt da verdens grenseløse ressursgrådighet ble diskutert under årets Globaliseringskonferanse. Konferansen er kjent som Norges største politiske verksted, og forrige lørdag hadde mange engasjerte aktivister funnet veien til Folkets hus for å høre mer om utfordringene som vår avhengighet av ikke-fornybare ressurser fører til, og ikke minst om hva våre handlingsalternativer for en bærekraftig framtid er.
Drikkevann eller olje? Hvem har rett til å bruke den oljen som er igjen? Hvordan kan selskaper som bidrar til brudd på menneskerettighetene bli stilt til ansvar? Spørsmålene er mange, og det haster med å finne løsninger. Klimaendringene lar ikke vente på seg, og aktivister som kjemper for miljøet og om tilgang til tradisjonelle landområder blir utsatt for trusler og vold. I følge Global Witness, var 2015 det dødeligste året hittil for miljø- og landrettighetsforkjempere. Mange av drapene kobles til gruve- og utvinningsindustrien, og nesten 40% av de drepte er urfolk.
Volden er verst i Latin-Amerika, men konflikter rundt miljø-og landspørsmål er også synlig andre steder. Et dagsaktuelt eksempel på dette er urfolks motstand mot oljerørledningen Dakota Access i Nord Dakota, USA. Standing Rock Sioux-folket frykter at utbyggingen vil forurense deres drikkevann og ødelegge hellige landområder og gravplasser. Sammen med andre urfolksgrupper og miljøvernforkjempere demonstrerer de mot utbyggingen, men blir møtt med tåregass, gummikuler og massearrestasjoner. Politiets behandling av demonstrantene er så brutal at FN nå er i området for å samle informasjon om menneskerettighetsbrudd. Heidi Lundeberg fra Framtiden i våre hender påpekte på lørdag at DnB er med på å finansiere oljerørledningen med nærmere 3 milliarder kroner. I Aftenposten 2 dager senere, kan vi lese at også Oljefondet har investert milliarder i selskapene som er ansvarlige for utbyggingen.
Mennesker foran profitt Silje Muotka fra Sametinget påpekte på lørdagens møte at hensynet til menneskerettigheter må gå foran hensynet til industriens profitt. I en tid der selskaper har mer makt enn noensinne før, er dette en tøff kamp.
For å kunne stille selskaper til ansvar for rettighetsbrudd, må man få på plass et internasjonalt lovverk som setter mennesker foran selskaper. Og for første gang i historien, holder FN nå på å utarbeide en traktat som gjør nettopp dette. På Globaliseringskonferansen bidro Anne van Schaik fra Treaty Alliance med helt fersk informasjon fra FN om det pågående arbeidet med å lage en menneskerettighetstraktat for ansvarliggjøring av selskaper. Traktaten, hvis den blir vedtatt, vil gi verdenssamfunnet en unik og historisk mulighet til å styrke rettsvernet til personer som utsettes for menneskerettighetsbrudd som følge av global næringslivsvirksomhet.
Anne van Schaik oppfordret deltagerne på Globaliseringskonferansen til å legge press på norske myndigheter, slik at Norge deltar i utformingen av traktaten. Etter å ha ignorert prosessen i to år, var Norge endelig til stede da traktaten ble diskutert i FNs menneskerettighetsråd i oktober. Innholdet i traktaten skal være klart til neste år, så det er på høy tid at Norge nå begynner å ta aktivt del i arbeidet.
Plenumsmøtet Grenseløs ressursgrådighet ble arrangert av FIAN Norge, Framtiden i våre hender, Natur og ungdom, LAG, Attac og Stiftelsen Karibu. Møtet ble holdet den 29. oktober 2016 på Folkets hus i Oslo under årets Globaliseringskonferanse. I tillegg til Silje Muotka, Anne van Schaik og Heidi Lundeberg, besto panelet av Ingrid Skjoldvær fra Natur og ungdom, Isalill Kolpus fra Noereh og Emilano Lopez fra Patria Grande i Argentina. Isalill Kolpus og Marja Helene Mortensson bidro også med kulturelle innslag. Benedicte Pryneid Hansen ledet samtalen.