FIAN er en internasjonal menneskerettighetorganisasjon som arbeider for retten til fullgod mat.
FIAN Norge ønsker å takke for muligheten til å komme med synspunkter til Stortingsmelding 19 Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013. Vi er enige med Regjeringens vurdering av at samspillet og ressursbruken i arbeidet med ansvarlige investeringer bør styrkes. Det er likevel spesielt to forhold vi mener er problematiske med Stortingsmelding 19:
FIAN Norge avleverte i september 2013 en rapport til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I denne rapporten uttykte vi blant annet bekymring om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjennomføres i overensstemmelse med Norges menneskerettighetsforpliktelser. Som gjengitt i Stortingsmelding 19, har FN kommet med følgende tilbakemelding til norske myndigheter (s. 91):
Komiteen uttrykker at den er betenkt over at de ulike tiltak Norge har iverksatt for å styrke arbeidet med samfunnsansvar knyttet til forvaltningen av SPU, ikke omfatter et institusjonalisert system for systematiske analyser av konsekvensene for menneskerettighetene av fondets investeringer. Komiteen anbefaler å sikre at Norges Banks investeringer i utenlandske selskaper som har virksomhet i tredjeland, blir gjenstand for omfattende analyser av investeringenes virkning for menneskerettighetene, både før investeringen og så lenge den varer.
Videre i Stortingsmeldingen står det (s. 91):
Imidlertid er det departementets vurdering at det ikke foreligger holdepunkter for å kunne konstatere at ØSK-konvensjonen pålegger statene et ekstraterritorielt ansvar for å overholde rettighetsbestemmelsene.
Regjeringen ønsker å endre fondets mandat, og ønsker presisering i mandates kapittel én. FIAN Norge er enig i nødvendigheten av en tydeligere målformulering i dette kapitlet. Vi anbefaler en ytterligere klargjøring av punkt b (s. 48):
b. SPU skal ikke være investert i selskaper som bryter med visse etiske minstestandarder og Norges menneskerettighetsforpliktelser.
Dette vil være i tråd med anbefalinger fra Senter for menneskerettigheter, som i dag ivaretar rollen som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter: «Etikkrådet eller annen kontrollmekanisme må (…) gis mandat, kompetanse, myndighet og ressurser som sikrer uavhengig overvåking av om Norge gjennom forvaltningen av fondet overholder sine internasjonale forpliktelser» (s. 43).
Arbeidet med å sikre ansvarlige norske investeringer kan ytterligere styrkes ved at Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter – når deres nye mandat foreligger – rapporterer direkte til Stortinget om Norges utenomterritorielle menneskerettighets¬forpliktelser.
«Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at alle virkemidlene innen ansvarlig investeringspraksis, herunder observasjon og utelukkelse, bør samles i Norges Bank. Kriteriene for hvilke typer produksjon og atferd som skal gi grunnlag for utelukkelser, skal imidlertid fortsatt bestemmes av Finansdepartementet og forankres i Stortinget» (s 49).
FIAN Norge er sterkt uenig med Regjeringen i at alle virkemidler innen ansvarlig investeringspraksis bør samles i Norges Bank. Vi mener at beslutninger om utelukkelse må følge etiske og menneskerettslige kriterier – uavhengig av økonomiske vurderinger. Norges Bank må til enhver tid foreta økononomiske vurderinger. Det er derfor viktig at etiske og menneskerettslige vurderinger gjøres av en uavhengig instans utenom Norges Bank. Som Etikkrådet, mener vi at «beslutningene om utelukkelser ikke lenger behøver å tas av departementet» (s. 43).
I vårt høringsnotat i januar, skriver vi at Etikkrådet må være et selvstendig organ utenfor banken for å sikre en nasjonal overvåkingsmekanisme. Det er særdeles viktig at deres tilrådninger og vurderinger gjøres offentlig kjent. Etikkrådet har en viktig rolle for å sikre at norske myndigheter respekterer våre menneskerettighetsforpliktelser. Vi mener at det er avgjørende for troverdigheten at beslutninger om utelukkelse eller observasjon er basert på objektive kriterier og vurdert av et uavhengig organ som ikke er underlagt politiske eller økonomiske hensyn. Norske myndigheter bør derfor heller styrke Etikkrådets mandat ved at Etikkrådet får myndighet til å fatte beslutninger om uttrekk og observasjon. Etikkrådet må rapportere direkte til Finansdepartementet, hvor deres etiske mandat er forankret i det overordnede mandatet for fondet og de etiske retningslinjene. En annen løsning kan være at Etikkrådet er direkte underlagt Stortinget.
Disse anbefalingene står imidlertid ikke i kontrast til at utelukkelse blir en del av en integrert kjede av virkemidler i eierskapsutøvelsen av Norges Bank. Regjeringen mener at «[v]ed å legge ansvaret for å utelukke selskaper til Norges Bank vil en få en samlet kjede av virkemidler innen arbeidet med ansvarlige investeringer, herunder det etiske arbeidet» (s. 49). Finansdepartementet må legge til rette for et tettere samarbeid mellom Norges Bank og Etikkrådet, slik at man unngår problemene Strategirådet viser til ved at flere aktører innleder samtaler med de samme selskapene som Fondet har investert i.
Det er positivt at Norges Bank jobber systematisk og målrettet ift barns rettigheter. Samtidig er det problematisk at Norges Bank gir uttrykk for at de selv kan velge å fokusere kun på enkelte menneskerettigheter. Det må være like selvfølgelig at man sikrer ivaretakelse av alle menneskerettighetene. Norges Bank må sikre rutiner i forkant av investeringer slik at forvaltningen unngår å investere uetisk og bidra til at norske myndigheter bryter menneskerettighetene. Norges Banks rutiner må sikre en effektiv håndtering av FNs anbefaling om «et institusjonalisert system for systematiske analyser av konsekvensene for menneskerettighetene av fondets investeringer». Som et første steg kan Norges Bank kreve at selskaper de investere i har gjennomført human rights impact assessements.
Vennlig hilsen Kristin Kjæret Daglig leder FIAN Norge
