FIAN er en internasjonal menneskerettighetorganisasjon som arbeider for retten til fullgod mat.
95 prosent av all mat som produseres i verden har sitt grunnlag i jord. Likevel er matjord en av våre mest oversette ressurser. Vi bruker verdens matdag 16. oktober til å sette fokus på denne oversette ressursen.
2015 er året da FNs tusenårsmålene ser sin slutt, og nye mål er blitt forhandlet fram. FNs nye bærekraftsmål skal fungere som en global arbeidsplan for samfunnsutvikling. Samtidig er 2015 utpekt av FN som “året for jordsmonn”.
Bærekraftsmål nummer to sikter på å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk».
For at målet skal nås er det viktig å ta vare på jorda, og her kan Norge bidra. Jordbruket har de siste 50 åra hatt en enorm produksjonsøkning, men dette er noe som har gått på bekostning av fruktbarheten i jordsmonnet. Industrilandbruket tærer ut næringsstoffene i jorda og reduserer mangfoldet og kvantiteten av biomassen. Konsekvensene er et jordsmonn i ubalanse med mindre fertilitet og redusert evne til å binde CO2. Klarer vi ikke å snu utviklingen med stor erosjon og degradering av jord verden over, står vi i fare for å miste selve grunnlaget for matproduksjon.
Dette er alvorlig, men mulig å gjøre noe med. Å legge om matproduksjonen i en mer bærekraftig retning handler i stor grad om å ta bedre vare på jorda. Et sunt jordsmonn vil holde bedre på vann, noe som er viktig i områder rammet av tørke. Et sunt jordsmonn vil binde mer karbon, og kan på den måten være et hjelpemiddel i kampen mot klimaendringene. Et sunt jordsmonn gir planter som er mer motstandsdyktige overfor sykdommer og skadedyr, og et sunt jordsmonn er helt essensielt for en matproduksjon som gir tilstrekkelig og næringsrik mat til hele verdens befolkning.
De nye bærekraftsmålene er universelle; det betyr at de også gjelder i Norge. Vårt store forbruk av fossil energi, kunstgjødsel og proteinrikt fôr her hjemme er med på å redusere muligheten for at bærekraftsmålene nås globalt. Selv om vi har store beitearealer, er det bare tre prosent av det norske arealet egnet til å dyrke mat. Når vi bygger ned matjord i Norge eller lar være å utnytte beiteressursene, må vi legge beslag på andre lands jordbruksarealer gjennom økt import. I et internasjonalt perspektiv er dette usolidarisk, da alle land bør har mulighet til, og ikke minst være pliktige til, å sørge for mat til sin egen befolkning. Med en økende befolkning er det viktig at vi tar vare på det lille dyrkbare arealet vi har, for å kunne produsere mat i Norge også i framtiden.
Blant verdens fattige er det mange som lever direkte av jorden; de er småskala matprodusenter. Disse sliter ofte med dårlig jordkvalitet, og har langt mindre avlinger enn de kunne ha hatt med tilgang på riktige innsatsfaktorer og infrastruktur. Det ligger et enormt potensiale i å løfte småbønder ut av fattigdom gjennom en større satsing på landbruk i utviklingsarbeidet vårt. Dette må selvfølgelig dreie seg om bærekraftige metoder som har som mål å bygge opp fruktbarheten i jorden, heller enn å utarme den. Bekjempelse av fattigdom er også uløselig knyttet til en rettighetskamp for marginaliserte grupper, som ikke nødvendigvis nyter godt av en generell økonomisk vekst. En inkluderende vekst og en rettferdig ressursfordeling må derfor være overordnede mål for all bistand til landbruket.
Å satse på landbruket er flere ganger så effektiv fattigdomsreduksjon som investering i andre næringer. Det er dermed merkelig at landbruk – så langt – ikke er et satsingsområde i det norske bistandsbudsjettet. En forutsetning for å oppnå bærekraftsmål nummer to er at Norge øker sin satsing på bærekraftig landbruk med en menneskerettslig tilnærming. Undertegnede organisasjoner forventer at Norge nå viser at vi er beredt på å satse og støtte opp om FNs bærekraftsmål, gjennom å være tydelige og ambisiøse i hvordan Norge vil gå frem for å oppnå disse.
Innlegget sto på trykk i Dagsavisen den 16. oktober 2015. Den er skrevet av Lovise Ribe i FIAN , Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Mari Gjengedal i Spire og Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet.
Bli med på årets feiring av verdens matdag den 16. oktober. Dørene åpner kl. 19:00 på Blå. Les mer på Facebook!
Foto: Cultivation in West Bengal, India. Copyrights: Kuntal Kumar / AgriCultures Network
